Gå til hovedinnhold

Om videregående skole

Ofte stilte spørsmål

Det finnes mye man kan lure på i forbindelse med å skulle søke på videregående skole. Her er en samling med spørsmål som ofte blir stilt med svar.
Hvordan søker jeg på videregående skole?
For å søke på videregående skole bruker du denne lenken. Den blir aktiv i starten av januar:

Søknad til videregående skole - vigo
For å kunne søke trenger du MinID. Dette kan du skaffe deg slik:

Slik skaffer du MinID

Hva er generell studiekompetanse?
Generell studiekompetanse får du om du har fullført og bestått et studieforberedende utdanningsprogram på videregående skole. Her er en oversikt over hvilke utdanningsprogram som gir generell studiekompetanse.  Du kan også ta et yrkesfaglig utdanningsprogram i to år og ta et påbyggsår det tredje året. Når du har fullført og bestått alle fagene, med karakteren 2 eller bedre i samtlige fag, får du et vitnemål hvor det står at du har oppnådd generell studiekompetanse og du kan søke høyere utdanning. Du kan lese mer om dette her.


Må jeg sette opp tre utdanningsprogram?
Ja, når du skal søke videregående skole, må du sette opp tre utdanningsprogram. Du har rett til å komme inn på et av de tre utdanningsprogrammene du setter opp. Vær oppmerksom på at du kan komme inn på andre skoler enn de du har prioritert. Har du ikke prioritert tre utdanningsprogram, vil du få beskjed om at du har lagt inn en søknad med for få prioriteringer når du prøver å sende den inn.  Opplæringsloven gir rett til ett av tre søkte utdanningsprogram. Dersom du sender inn en søknad hvor det er satt opp færre enn tre utdanningsprogram, og ikke har konkurransepoeng nok til å komme inn på noen av de som er satt opp, så har man rett til skoleplass – men ikke på noe man har satt opp. Da blir man rett og slett plassert et sted der det er ledig. 


Gjelder nærskoleordningen fortsatt?
Ja. Les mer om nærskoleprinsippet og hvilke skoler som er dine nærskoler her.

Når og hvor får jeg svar på søknaden min til videregående skole?
Du får svar på søknaden i starten av juli. Du får en SMS eller e-post med at inntaket er klart og logger deg inn for å se hvor du har kommet inn. Husk å sjekke mailen i løpet av juli dersom du ikke har fått SMS. Har du krysset av for forhåndssvar, takker du automatisk ja til plassen du får tildelt og til å stå på ventelisteplassen. Alle får et tilbud i førsteinntaket.

Hva er forskjellen på første og andreinntaket, og når er andreinntaket klart?
Etter at inntakskontoret har fått inn alle svar om plass, fordeler de de resterende plassene i andreinntaket i slutten av juli.
 Dersom du fortsatt står på venteliste til et høyere ønske etter andreinntaket, så står du på venteliste frem til 1. september. Dersom skolen du står på venteliste til får en ledig plass etter andreinntaket vil de ta direkte kontakt med søker.

Kan jeg fortsatt beholde plassen jeg har takket ja til hvis jeg får tilbud om plassen jeg står på venteliste til?
Nei. Når du får tilbud om en plass du har stått på venteliste til, opphører det første tilbudet du takket ja til. Dersom du takker nei til plassen du har har stått på venteliste til, står du uten skoleplass og vil ikke få noen flere tilbud. Husk å fjerne deg fra ventelisten dersom du bestemmer deg for at du vil beholde den plassen du har takket ja til, selv om du skulle få et annet tilbud.

Hva skjer hvis jeg takker nei til tilbudet jeg har fått?

Da står du uten skoleplass og er ikke med i noen flere inntak. Dersom du har takket nei til tilbudet du har fått, men ja til å stå på venteliste, så står du også uten skoleplass hvis du ikke får et tilbud om et høyere ønske. 

Hva skjer etter at jeg har søkt?
Etter at søknaden din er sendt inn skal du ikke foreta deg noe. Skoleresultatene får inntakskontoret automatisk og de fordeler deretter ut plassene.

Hva slags matematikk er det lurt å søke på videregående skole?
Du skal ha 140 timer (5 undervisningstimer i uka) matematikk på Vg1 i de studieforberedende utdanningsprogrammene. På yrkesfag er det 84 timer (3 undervisningstimer i uka). Du må velge mellom matematikk 1P og 1T. P står for «praktisk». Du lærer å løse matematikkoppgaver som tar utgangspunkt i praktiske situasjoner fra dagliglivet. Du lærer om tall og algebra, geometri, statistikk, sannsynlighet og kombinatorikk, funksjoner og økonomi. Matematikk 1P passer for deg som vet at du ikke ønsker å fordype deg i matematikk eller ta realfag senere. T står for «teoretisk». Du fordyper deg i temaene tall og algebra, geometri, statistikk, sannsynlighet, kombinatorikk og funksjoner. Du bør velge matematikk 1T på Vg1 dersom du skal ta Vg2 og Vg3 realfag eller dersom du har planer om å velge matematikk som programfag. Du kan lese mer om valg av matematikk her.

Hva skjer om jeg ikke har hatt fremmedspråk på ungdomsskolen?
På de studiespesialiserende utdanningsprogrammene, må du ha et fremmedspråk. Hvis du ikke har hatt det på ungdomsskolen, må du begynne med fremmedspråk på nivå 1 og ha dette  i tre år på videregående skole. Dette innebærer at fremmedspråk må erstatte et av programfagene på VG3. Det er for tiden kun tysk som tilbys som fremmedspråk på nivå 1 på de videregående skolene i Bærum. Yrkesfaglige utdanningsprogram har ikke fremmedspråk utover engelsk. Du kan lese mer om valg av fremmedspråk her.

Hva skjer hvis jeg har hatt kinesisk som fremmedspråk på ungdomsskolen?
Per dags dato så er det ingen av de videregående skolene i Bærum som tilbyr kinesisk som fremmedspråk. Som et alternativ kjøper Viken fylkeskommune plasser på Elvebakken videregående skole i Oslo hvor du kan få undervisning i kinesisk. Dette er et undervisningstilbud etter skoletid. Dersom dette er aktuelt kan dere ta kontakt med inntakskontoret etter at inntaket er klart. Alternativt kan man velge tysk som nytt fremmedspråk og ha dette i to år. Et tredje alternativ er å velge å ta eksamen i kinesisk som privatist. Viken fylkeskommune betaler da eksamensavgiften.

Morsmålseksamen og fremmedspråk
Morsmålseksamen er eksamen i et annet fremmedspråk man kan ta i stedet for eller i tillegg til å følge undervisning i fremmedspråk på videregående skole. Hvilke språk man kan ta morsmåleksamen i finnes på udir.no. Du må melde deg opp til eksamen og betale avgiften selv. Det er tre forskjellige nivåer - nivå I er enklest og nivå III er vanskeligst. Alt over nivå I i fremmedspråk gir ekstrapoeng på vitnemålet. Hvis du for eksempel tar nivå II får du 0,5 poeng og du får 1 poeng for nivå III.

Kan jeg ta høyere utdanning etter yrkesfag?

Ja. Du kan oppnå generell studiekompetanse ved å fullføre og bestå Vg3 påbygging til generell studiekompetanse etter at du har fullført og bestått Vg1 og Vg2 fra et yrkesfaglig utdanningsprogram. Med generell studiekompetanse kan du søke deg inn på høyere utdanning. Du kan lese mer om dette her.

Har du oppnådd fag- eller svennebrev, har du en livslang rett til å ta påbygg. Noen høyere utdanninger kan du søke direkte til med fag- eller svennebrev uten påbygg (y-veien). Se oversikt over muligheter her.


Hvilke fag trenger man for spesielle yrker?
Enkelte 
studier krever at du har tatt bestemte fag på videregående. Skal du for eksempel studere medisin er det nødvendig å ta kjemi, fysikk og matematikk. Les mer om spesielle opptakskrav og sjekk hvilke krav som gjelder for studiet du skal søke her.

Kan jeg endre på søknaden min etter at fristen har gått ut?
1.mars er ordinær søknadsfrist for inntak til videregående skole. Du kan endre søknaden din så mange ganger du vil fram til søknadsfristen. Etter frist kan du bare søke om endring dersom det ligger tungtveiende fysiske eller psykiske årsaker til grunn. Les mer om ending av søknad her.

Hvilke karakterer søker jeg på videregående skole med?
Når du skal konkurrere deg inn på grunnlag av karakterene dine, brukes det en poengsum. Poengsummen regnes ut på grunnlag av sluttkarakterene dine fra grunnskolen. Slik regner du ut poengsummen din: Du summerer alle tallkarakterene og deler deretter på antall karakterer. Dette gjennomsnittet, med to desimaler, multipliseres med 10. Det er avsluttende karakterer i alle fag som legges til grunn, det vil si alle standpunkt- og eksamenskarakterer. Les mer her om poengberegning her.


Kan jeg endre utdanningsprogram etter at jeg har valgt?
Ja. Dersom opplæringsløpet du har valgt ikke passer for deg, har du rett til å gjøre ett omvalg. Omvalg betyr at du velger et annet utdanningsprogram eller programområde enn det du har begynt på. For å ha rett til omvalg må du må ha ungdomsrett. Les mer om omvalg her.


Hvordan søker jeg privatskole?
Når du skal søke inntak på en privatskole, må du søke direkte til denne skolen. De fleste skolene har et nettskjema som du må fylle ut. Gå inn på nettsiden til skolen(e) du ønsker å søke på, og trykk deg videre til «søknadsskjema». Ønsker du å søke på flere private skoler, må du sende inn en søknad til hver. Husk at flere av de private skolene har åpen dag slik at du kan besøke dem før du søker. Mange av de private skolene tar også imot elever som vurderer å søke på besøk utenom åpen dag etter avtale. Når man søker privatskole, er det karakterene man får til jul i 10.klasse man søker med. Det anbefales at man uansett søker offentlig skole fordi man ikke har rett på plass på de private skolene. På de offentlige skolene derimot, har man rett på plass på et av tre prioriterte programområder.

Hvor kan jeg finne informasjon om utveksling?

Du kan finne informasjon om utveksling mange steder. Du kan finne en grei oversikt med tips til planleggingen her.

Hvilke tilbud finnes?

Det finnes mange utdanningsprogram som er søkbare for elevene, og de prioriterer i hovedsak skoler innenfor sin egen region (Bærum).
Studieforberedende utdanningsprogram:
  • Idrettsfag - breddeidrett og toppidrett (Asker, Dønski og Nadderud)
  • Kunst, design og arkitektur (Rosenvilde)
  • Medier og kommunikasjon (Sandvika, Rosenvilde)
  • Musikk, dans og drama (Rud)
  • Studiespesialisering (Eikeli, Dønski, Nadderud, Nesbru, Rosenvilde, Sandvika, Stabekk, Nesbru og Valler)

Yrkesforberedende utdanningsprogram:
  • Bygg- og anleggsteknikk (Nesbru)
  • Elektro og datateknologi (Rud og Bleiker)
  • Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign (Rud)
  • Helse- og oppvekstfag (Bleiker, Rosenvilde, Rud og Sandvika)
  • Håndverk, design og produktutvikling (Rud)
  • Informasjonsteknologi og medieproduksjon (Rosenvilde og Bleiker)
  • Naturbruk - Energi- og miljøfag (3-årig studiekompetanse) (Stabekk)
  • Restaurant og matfag (Rosenvilde)
  • Salg, service og reiseliv (Eikeli og Bleiker)
  • Teknologi og industrifag (Rud og Bleiker)

Noen yrkesforberedende utdanningsprogram tilbys også m/studiekompetanse:
  • YSK Bygg- anleggsteknikk på Nesbru (4-årig) (R1+R2, Fy1, Tek1)
  • Elektrofag og datateknologi m/spesiell studiekompetanse - 3 år med fordypning i realfag på Rud (R1+R2, Fy1 og Fy2/Inf2/Tek1)
  • Naturbruk m/energi- og miljøfag på Stabekk (mulighet for realfag)


I tillegg finnes også et utvalg private skoletilbud som er søkbare i Oslo/Bærum. Slik som for eksempel:

- Heltberg private gymnas (Oslo)
- Kristelig gymnasium (Oslo)
- Oslo by steinerskole
- OPG (Oslo private gymnasium )
- Otto Treider private gymnas (Oslo)
- Norges realfagsgymnas (Bærum)
- Norsk restaurantskole
- NTG Bærum (Bærum)
- Sonans videregående (Oslo)
- Wang videregående (Oslo)
- Wang toppidrett (Oslo)


 

Viktige datoer og frister

  • Uke 34: skolestart
  • Januar: vigo.no åpner for å kunne søke vgs.
  • Uke 3: Åpen skole på alle de videregående skolene på dagtid og kveldstid (mer eksakt tidspunkt kommer).
  • 1.februar: Søknadsfrist for søkere til  individuell vurdering, tilrettelagt opplæring i  grupper og minoritetsspråklige søkere med lite skoleerfaring.
  • 1.mars: Søkandsfrist for ordinære søkere.
  • 1.april: Frist for endring av søknad til ferdighetsbaserte inntak (idrettsfag og musikk, dans og drama), i tillegg til søknad om inntak etter individuell behandling. 
  • 1.mai: Frist for endring av ordinære søknader. 
  • Juli: Melding om utfall av inntak (vigo.no).
  • August: Skolestart.